User:Jeblad/subjektiv avstemming

From MediaWiki.org
Jump to navigation Jump to search

Det er mulig å bruke inferenslogikk (w:Dempster–Shafer theory; w:probabilistic logic, w:probabilistic soft logic, w:Markov logic networks, w:subjective logic, w:evidence-based subjective logic) til å lage en slags avstemming over slettekandidater. Metoden baserer seg på at en bruker setter opp noen kriterier, helst i form av forberedte påstander («set of possibilities under consideration») eller åpningsreplikker («propositions»), og andre brukere vil deretter stemme på hvorvidt disse påstandene er sanne eller usanne ved selv å gi forberedte påstander («a subset of this frame of discernment») eller meningsytringer («opinions»). Når de stemmer så må/bør de vise til et grunnlag («evidence») for at deres stemme er et gyldig argument, det vil si at det er et referansebelagt utsagn og ikke bare en løs påstand.

I en slettediskusjon vil utsagnene gis a priori vekter, som justeres utfra regler, og summeres opp a posteriori over de enkelte enkelte påstandene. For å unngå at enkeltbrukere kupper avstemmingen så kan stemmegiving fra en bruker normaliseres slik at den ikke utløser mer enn en stemme. (I noen inferenssystemer brukes det kun prior belief for propositions.)

Kriterier vil skilles i tilstrekkelige og nødvendige kriterier. Uimotsagte tilstrekkelige kriterier kan utløse sletting alene, mens nødvendige kriterier må stå sammen med andre. Forskjellige nødvendige kriterier vil bli vektet forskjellig, og summen må over en grenseverdi for å kunne brukes som grunnlag for sletting.

Kriterier må kunne falsiferes, dermed må de finnes både på positiv og negativ form (ups og bottoms).

Fordi det er langt enklere å bruke forberedte propositions, så må det finnes en mulighet for å utsette en avstemming inntil disse er avklart. Det er mulig å definere manglende kriterier som del av at en slettediskusjon initieres, men det bør antakelig være konsensus om kriterier, og dermed tar det tid å avklare dem.

Det er mulig å sette opp kombinerte uttrykk, men i dette tilfellet er det ikke helt klart hvordan en skal stemme og hvordan dette vil slå ut. Det er enklere å få til avstemming over kombinerte uttrykk hvis en bruker klassisk boolsk logikk, men en blanding av boolsk logikk og inferenslogikk kan bli vanskelig å forstå for brukerne.

Noen propositions vil ha prior sannsynlighet generert av egne mekanismer. En proposition som omhandler kildebruk kan for eksempel bruke kode som sjekker om kilder faktisk forekommer i den omdiskuterte artikkelen.

Subjektiv logikk[edit]

For ytring (opinion) vil en ha at representerer kilden til utsagn, det vil si brukere, og er en tilstandsvariabel som utsagnet tilhører. Variablen kan ta verdier fra et domene (også kalt et tilstandsrom, proposition) benevnt som .

I tilfellet der en ønsker å avklare om en artikkel skal slettes eller beholdes vil en ha tosidige ytringer (binominal opinions). Da er en verdi i en proposition me to mulige utfall (binary domain). Et tosidig utsagn om sannheten av en verdi er det ordnede kvadruplet hvor:

: tiltro er massen som tror at er sann.
: vantro er massen som tror at er usann.
: usikkerhet er massen som ikke har gitt noe klart svar.
: grunnrate er prior sannsynlighet ved fravær av tiltro og vantro.
  • «massen» er også omtalt som «graden av tro» («degree og belief»)
Forslag til utlegg på en spesialside
proposition
[vote]
Soccer player from too low division1
vote opinion evidence user
delete Has not played in sufficient high division2 foo
keep Has played in sufficient high division3 [1][2][3] bar
unsure It is not clear if the soccer player has played in a sufficient high division4 baz
keep Enough opinions available5
  1. Dette er åpningsreplikken (proposition), som gir domenet for utsagnet (meningen, ytringen), det vil si
  2. Dette er troen på at utsagnet er sann, og konsekvensen er «delete», det vil si
  3. Dette er troen på at utsagnet er usant, og konsekvensen er «keep», det vil si
  4. Dette er de som ikke har gitt klart svar, hvor konsekvensen er redusert tiltro til det som er klart svar, det vil si
  5. Dette er beregnet utfall, gitt de avgitte stemmene

Hver åpningsreplikk vil ha sitt eget utfall, men utfallet vil få forskjellig konsekvens da noen utfall vil være tilstrekkelige og noen vil være nødvendige. Tilstrekkelige utfall kan utløse en sletting alene, mens nødvendige utfall kun vil utløse sletting hvis flere utsagn har samme utfall. Det vil være en feil å kun sette opp ett enkelt nødvendig utsagn, dette vil aldri kunne bli tilstrekkelig. Muligens kan det brukes en skala tilstrekkelig, sterk, og svak.

Hvis det brukes flere domener som hver er tilstrekkelig så kan resultatet bli motstridende («conflict of evidence»). En nokså enkel løsning er at domener som er tilstrekkelige denomineres til strong. Dermed unngår en at de blir gjensidig ekskluderende. Det kan være aktuelt å utsette denomineringen til en situasjon oppstår hvor de er gjensidig ekskluderende. Dette kan også fungere hvis strong er gjensidig ekskluderende, da vil de denomineres til weak. Det kan være aktuelt å bruke kvantiterer isteden, det vil si at en bruker vekter.

Det kan være ønskelig å modellere tiltro (trust) i et slikt system. Hvis tiltro kommer til uttrykk gjennom brukeres gruppetilhørighet, så kan en nybegynner gis mindre påvirkning på utfallet. Hvis tiltro bygges gjennom bruk av referanser («evidence») så kan også referanseløse utsagn gis mindre mindre påvirkning på utfallet.

See also[edit]